Line
Sandlykkja


Gnr. 8 Bruk nr. 2


Fra Bygdaboka:
Øvre Nisja bruk nr. 2
Sandløkken.
Fraskilt bruk nr. 1 ved skylddeling av 25. september 1904 (tinglest 18. oktober samme år.)
Skyld 1,80 mark
Gårdbruker 1906 - Steingrim Endresen Nisja

Lars Nisja
Steinar Nisja
Stein Kåre og Bjørg Nisja, med barna Steingrim og Lars

Steingrim Endresen var født 1867 og døde 1963, sønn av gårdbruker og jeger Endre Guaarsen II. Øvre Nisja bruk nr. 1.
Steingrim ble gift 1901 med Anna Larsdatter, født 1870, datter av gårdbruker Lars Paulsen III, Svisdal bruk nr 2.
Barn:
Jørgine født 1902, ble gårdbrukerkone på musgjerd bruk nr. 1
Olina født 1903, var enslig og hjemmeværende
Elen født 1906, var enslig og hjemmeværende
Lars født 1908 , var enslig invalid (MS), og hjemmeværende, eier av gården.
Sigurd født 1911, gift med Elti Halvorsen, var sjåfør i KOA. Bosatt på Flønbakko.
Endre Olaf født 1914, gift med Oddlaug, var ligningssjef og løytnant, bosatt på Solstad.

Steingrim Endresen hadde brukt denne parsell siden omkring 1904. Han fikk skjøte på den 25. februar av sin far. (kjøpesum 450 kr). Det var en tidligere husmannsplass (Grytløkken) som var blitt en del utvidet.
Kona Anne Larsdatter døde Olsokdag 1941.

Kommentar:
Steingrim fikk valget mellom Korntrøa, Nisja øst for kvernbekken, men valge Sandlykkja fordi han var lei av å ferje folk og fe, da dette var før Nisja bru.

Plassen Sandløkken:
Denne plass sees første gang bortbygslet i 1807. Den var da innhegnet jordstykke. Her ble Hans Gunnarsen husmann født ca. 1777 i Øre, sønn av den innflyttende gårdbruker på Øvre Nisja, Gunnar Hansen. Hans Gunnarsen, som altså var en bror av husmannskonen Sigrid på plassen Gjeilen, ble 1808 gift med Ildri Audensdatter, født 1783, datter av gårdbruker Auden Larsen, Gravem bruk nr. 12-14.

Barn:
Gjertrud født 1808, død 1809
Gunnar født 1810, bodde ne tid i Grytløkken og flyttet 1856 til Flatanger.
Anne, født 1812 døde ugift 1907 på Hjellmo
Gjertrud født 1816.

Husmannen på Sandløkken skulle ha fri havning for 4 kuer og 14 småfe. En skogteig ved Storseteren fulgte med plassen (dog var furuskogen i denne teig unntatt.). Husmannen måtte selv oppføre de nødvendige hus. Trematerialer fikk han ta i gårdens skog, men derimot ikke never til taktekking. For plassen skulle det betales 2 dlr. i bygsel, og i årlig avgift svares 1 dlr. kontant, en ukes arbeid i slåtten samt skur av 4 mål åker. Hans Gunnarsen døde 1820.

Neste husmann ble Even Larsen, født 1780, sønn av gårdbruker Lars Kristensen, Ottem bruk nr. 1. Even ble i 1823 gift med enken etter Hans Gunnarsen. De fikk en datter Marit født 1824, som ble husmannskone under Jenstad.
Even var husmann på Sandløkken 1823-1828. Fra og med 1929 fikk han utlagt en ny plass, Grytlhølløkken, eller Grytlykkja., dog slik at det til denne hørte en del av hva som hadde tilhørt den gamle f.eks. noen stakksletter som brukes til slåtteng, og en liten åkertrø, kalt Sagtrøa.
I årlig avgift skulle nå svares 1 dags arbeid i slåtten og 3 dagers arbeid om våren, samt hver julaften å hugge ved til gårdbrukeren!
Even Larsen døde 1854. Hans enke satt med plassen til sin død i 1866, dels bistått av sønnen Gunnar av 1. ekteskap, og senere av datteren Anne og hennes sønn Ole Olsen (født utenfor ekteskap).

Fra 1829 ble Sandløkken delvis ubebodd - delvis kanskje av folk som ikke brukte jord.

Tarald Olsen bodde her som "husmann uten jord", antakelig fra 1840 årene. Han var født 1845, gift med Kari Paulsdatter, født ca. 1805. Disse folk satt vel her til konens død i 1873. Mannen døde 1880 på Hafsås.

Gunnar Andersen var jordbrukende husmann i Sandløkken fra begynnelsen av 1870-årene. Han var født 1810, sønn av gårdbruker Anders Knutsen Gravem bruk nr. 3 (og søstersønn av den ovenfor omtalte husmann på Sandløkken, Hans Gundersen).
Gunnar ble 1848 gift med Ildri Andersdatter, født 1817 utenfor ekteskap. (foreldre: Anders Musgjerd og pike Guri Ottem)., og utvandret 1876 til Amerika.. Gunnar og Ildis barn:
Tarald født 1847, han reiste ca 1871 til kvefjord og utvandret 1876 til Amerika.
Halvor, født 1849, druknet i 1877 på Bjørbekk
Guro født 1851, døde ugift 1934 på Sunndal Aldershjem
Gunnar Andersen hadde vært husmann iuten jord i lengre tid på Gravem. HAn døde vinteren 1895 på Sandløkken. Konen Ildri døde 1896 på Sveen.

I 1875 var det på plassen 1 ku, 4 sauer, utsæd 1 skjeppe bygg og 1/4 tn poteter.

Gunnar Olsen bodde også på Sandløkken fra omkring 1870, men som husmann uten jord. (Birkestøl).

Fra 1904 er denne plass med noen utvidelse gått over til å bli et selvstendig bruk (øvre Nisja bruk nr 2). Skjøte til den nye eier dog først utstedt 1911.


I folketellinga for 1900 finner jeg ( Ingrid Viseth) ei Kari Paulsen f. 1825 på Gravem ( ikke ho som står i S.boka) med dattera Anne Larsd. Gruvedal f. 1867 som boende i Sandlykkja.
Så står Gunnar Andersen nevnt med noen barn, et av dem er Guro Nisja (Brekkain). I tillegg til de som er nevnt fortalde Ellen at Guro hadde ei søster som hette Randi. Enda skulle det være flere. Disse folk bodde på Gurobrekka i Sandlykkja. Gunnar Andersen var far til "den sagnomsuste" Endre Gunnaso i Grudalen.


Gurobrækka. (husa ble senere snekkarstøgu, vedbu og dass i Sandlykkja)
Guro bodde på plassen til ho flytta på Gammelheimen på Grøa rundt 1930 der ho døde i 1934. Ho hadde 2 barn: Ingrid Jonsd. Nisja f. 1873. Faren var Jon Olsen Lundli, og altså søskenbarn til vår oldefar Anders Olsen Hol. Ingrid reiste til Amerika, Minnesota, og ble gift med Endre Olsen Hjelle (Hjellsletta) og de hadde en sønn Oskar ( døde på 1970-tallet).


Guro Brækkain

Så hadde Guro sønnen Halvard Andersen Nisja f.1885. Faren der var Anders Olsen Hjelle (Klavoren), altså bror til vår oldemor Ellen Hjelle (Klavoren) Halvard reiste også til Amerika, Minnesota; og ble gift "over there" og hadde sønnen James som levde enda i 1998. Mor og far hadde kontakt med Halvard så lenge han levde.


Guro Brækkonnj, frå slåttonna på Gravem i 1914, ho Olga (Hjell) e nyfødd å ho e fødd nyårsaftan 1913. Guro står heilt te vænster å framover så står ho Lina (Nisja), Dordi, Anna (Gravemshago), ho besta me na Olga, oldemor, oldefar, han bessfar i høykorjen å han far som står attme høykorjen.
helsing Tor Helge
 
Så bodde det folk i Sandlykkja som ikke står nevnt i S.boka. Bl.a. "Gammel-Hans". Han bodde i det som er eldhuset i dag og det huset sto mer rett opp for der stuehusa i Sandlykkja står og der veien går i dag. Her bodde Hans Taraldsen Gjøra, (fra Saghaugen)
f. 1821 g.m. Kristine Olsd. Jøssund f. 1833 i Flatanger. Disse folk bodde i mange år i Ytre Namdal før de bosatte seg i Sandlykkja.
De hadde ihvertfall to barn: Ole Hansen f. 1857 i Flatanger. Han ble gift med Marit Endresen Røymo f.1858 på Røymo br.2. I 1891 reiste de med 1 barn til Amerika. Så hadde de (Hans og Kristine) sønnen Tarald Hansen Gjøra f.1859 i Flatanger, han ble gift med Ellen Olsd. Hjelle (Klavoren), vår oldemor. De bodde på Myren i Grudala. Jeg tror Hans og Kristine hadde flere barn også, bl.a. ei datter Karoline. Jeg mener å ha lest en plass at Kristine og Karoline dro til Amerika, men jeg husker ikke hvor og når jeg leste det.
 
I tillegg til dette bodde besta Rata (Ingrid Musgjerd) i dette huset da tvillingene Klara (Klara Drivstad) og Anna (Anna Grændsen) var nyfødte og besta var 18 år og ugift. Tvillingene hadde ho oppbevart i ei skoeske i stekeovnen da disse var født 12.januar 1893.


Nåtid:
Stein Kåre og Bjørg har byttet bort stykket, Sagtrøa. Gamlefjøset er flyttet til Sagtrøa, som er bygd opp som bygdetun, med hovehus fra Litj Fale, fjøs fra Sandløkken, Stabbur fra Svinberget og Kvern fra Hjellmo. Tunet benyttes i dag som informasjonssenter for den fredete fjellheimen, Dovre og Sunndalsfjella. Stykket Sagtrøa eies nå av Endre Nisja, da det ble byttet med ett annet stykke.

Til gården hører en slåttateig i Grødalen, mellom Svisdal og Tøftvang, trolig en medgift som Anne fikk med seg fra Svisdal. Her er en bu som er overdratt til Lars Roar Nisja, etter ønske fra Gårdbruker Lars S Nisja.. Lars Roar er sønn av Endre S Nisja og bosatt og gift i Asker, og som livnærer seg som lærer. Bildet viser slåttabua i Grødalen, hvoer en kan lese innripet i vinduskarmen: "Den tiende oktober begynte vi slåtten, da var vi kvitt både myggen og knotten". Slåttabua benyttes svært lite.



Til gården høer også en slåttateig på Gravemsetra, hvor det også ble bygget en slåttabu. Min far, Sigur S, satte denne i bra stand i sin tid, og bygget på ett rom til. Materialene ble båret opp. Stein Kåre og Hallgeir fortok full renovering av bua, i begynnelsen av 80 årene, dugnadsinnsats var det også, med Erling Nisja (Grytløkken), Roar Nisja, Lars Vollan med flere. All ytterbordkledning ble skiftet, alle vinduer ble skiftet, hytten ble fullisolert, nytt gulv og fundament, ny pipe, og tekking av tak. Bildene nedenfor er fra siste rehabiliteringen av Seterbua.
.

Roar Nisja og Stein Kåre, fester nye Vindskier.



Lars Vollan og Stein kåre tar en hvil,


Flere bilder

Steingrin skreiv også dagbøker den første fra 1917 til 1919
Dagbok 1

Dagbok 2

Det finne sogså noe regnskap som jeg vil fosæke å ta med, det viser hvem som var med på sagen og betaling
regnskapsbok




e-post


Line